ribbein

jeg har løpt gjennom skogen, jeg har blødd under beina, jeg har svømt naken i fossen og i tjernet, det luktet grums og skum og snegler og fisker uten øyne, jeg har sovet i bagasjerommet i en bil med syv pledd og gammel grillkylling som vokste og flakset i magen og gule eggeplommer i livmoren min, eggehvite, jeg har kunnet telle regnbuer på alle mine fingre og jeg har drukket vin på grünerløkka, jeg har smakt på munnen din, jeg har løpt i søle og danset til bass og torden og klint til crystal castles i regnet, øl, alice practice, jeg har vært så forvirret og gal og hjertet mitt har overeksponert seg selv over hele oslo og foran de titusen andre til lyden av röyksopp4ever, og etter ett år med lengsel gjenforenes mine fingre med hennes, hjertet tar det hjertet vil ha, jeg hadde sex i en tilfeldig sofa på tilfeldige tøyen, hun savner meg, hun savner meg, det er ingen andre jeg heller vil være med enn deg, ordene slo små perler av varme inn i blodet mitt, hode, hals, skuldre, bryst og inn i hjertet som pumpet auroravarme videre ut i hver millimeter av kroppen min, og det var som om alle disse dagene, månedene og årene fulle av apati og forvirring munnet ut i disse sekundene av nytelse og løftet meg flere himmelriker over sykdommen som tramper rundt langt der inne, sykdommen ble lite og ynkelig og jeg kunne betrakte den fra høyt der oppe og så langt der nede at det kveltes og døde litt, forsvant. og verden åpenbarer seg, igjen, igjen og igjen. 

(og selv om det aldri kommer til å gå vil jeg alltid være din.)