ribbein

når kjøttet råtner foran øynene dine, når kjønnsorganer henger på trær og glefser etter deg og tankene dine som flyr som fluer inn og ut av øregangene dine, når skyggene strekker seg over gulvet og kryper oppover veggene som holder himmelen din på plass, der, over oss, når veggene faller og skyggene vokser og himmelen sprekker over hodet ditt, når alle linjer mellom fornuft og galskap hviskes ut og du spyr av forvirring, når du forsvinner i ditt evige egne univers og gatene utenfor huset ditt blir stille og tomme, da vil jeg være hos deg, jeg vil være hos deg og pakke kroppen min rundt din slik at du forsvinner i meg, du kan få bo her i magen min, for det er her jeg har kjent deg i meg siden første gang jeg så deg, du kan forsvinne i meg hvis du vil, og alt du noen gang trengte å forholde deg til var yndlingsføflekken din og de noe ujevne og litt for raske hjerteslagene mine.